Hei,

Nå jobber jeg på en gård ved Setermoen (mellom Tromsø og Narvik). Hvordan jeg er kommet dit var, en gang til, tilfeldig…

Etter Nordkapp syklet jeg fort mot Alta, fordi jeg ville komme dit før 17. mai. Det skulle ha vært tryst å feire alene med sykkelen…
Så kom jeg tidlig nok til Alta og traff mine franske-norske-finske venner.
Det var ikke sånn jeg hadde tenkt meg. Jeg trodde at alle skulle feire den hele dagen og ligge fulle på veien, men det skjedde ikke…
Å gå med 17. mai toget var veldig morsomt, dessverre hadde jeg verken pen bunad på meg, eller flagg…
Forresten forstår jeg ikke hvorfor nordmenn liker å spise så mye is, jeg fryste rævva av meg.
Kl. 2 var byen tom, jeg sto midt i veien og tenkte: var det alt?!?

Så haiket jeg videre mot sør, jeg måtte treffe Kjell og Regina og bringe dem skiene og skoene tilbake.
Å haike i nord-Norge er ikke så lett, jeg hadde nok tid for å sovne mellom to biler…
Heldigvis hadde jeg sendet pulken min tilbake til Belgia med posten før å dra fra Alta. Jeg hadde haiket nok med den i januar, fra Brussel til Kristiansand…
Etter to dager kom jeg på Bardu, så hentet meg Kjell og Regina, så hyggelig!
Jeg hadde spurt Regina om det var mulig å finne en jobb der, hvor jeg kunne bli noen uker, så besøkte vi to steder, og jeg bestemme meg å jobbe på gården.

Jobben min er å melke kuer, stelle fjøset, kjøre traktoren, og hoppe på trampolinen med barnene!!!! (nei, det siste er ikke arbeid)…
Nå har jeg tjue gode norske venner som jeg må melke hver dag.
Jeg har selvfølgelig prøvd å lære de nye vennene mine litt fransk. “Jenta etter meg: vache”. Men det går ikke bra, jeg tror kuene er ikke begavet med språker…
Noen ganger skiter de når jeg melker, da må jeg løpe og beskytte meg til det er slutt…. Takk.

For å lære norsk har jeg vært på kursen på Setermoen. På den kursen kommer kun asylsøker, men jeg var også velkommen. Det var veldig interessant å møte mennesker fra andre kulturer som hadde store problemer i landet sitt og måtte flykte hit. Nå har jeg mange venner av den hele verdenen på Setermoen. Jeg kan dessverre ikke gjøre mye for å hjelpe dem, men jeg skal aldri glemme denne erfaringen, og det skal sikkert åpne meg nye utsikter.

Forresten prøver jeg å lese mye på norsk, særlig aviser, men det gar ikke fort, fordi jeg må lete etter mange ord på ordboken. Kanskje jeg har nok med en avis for det hele livet…
Til slutt har jeg funnet en bok som jeg kan lese uten ordbok, som heter “Mamma Mø bygger hytte”. Den passer bra for min norsk nivå.

Snart skal jeg reise videre sørover. Jeg skal haike gjennom Sverige, Finland, Norge, Danmark og Tyskland, og besøke noen venner.
Jeg gleder meg!

Nico